mandag 29. juni 2009

28.02.2006: Sko, for helvete!

Selv om jeg har mottatt opprivende nyheter hjemmefra (Jeg tenker på dere alle sammen!) er det hverdag her i Varanasi. Og på hverdager bør man ha noe på bena. Mine tolvkroners, kjempefine rajasthanske perlesandaler tok kvelden, og jeg måtte ut på shopping. Takke meg til Turistland(TM) hvor de lager fottøy for sånne enorme beist fra nord som meg. Selv om denne delen av Varanasi egentlig bør kunne kalles det, det er ganske tett mellom de blonde dreadsene her (men heldigvis er det sinnssykt varmt og vi regner med å ha byen for oss selv om et par uker. ;) ), var jeg smertelig klar over at jeg sto overfor en vanskelig oppgave.

Sandalpar på sandalpar ble plukket opp fra esker, det ene styggere enn det andre... Jeg kvalifiserer nemlig slett ikke til søte eller elegante jentesandaler med en skostørrelse mellom 39 og 40. Så jeg satt der og prøvde og prøvde og følte at føttene vokste sekund for sekund. Huuæ!

Etter tre butikker og titallsvis av stygge par mannesandaler endte jeg da opp med et par. Men pene er de ei!

Så har altså Inger reist og apekattene kommet tilbake. Jeg tror og håper min kjære svigermor hadde et fint opphold, tross for ufrivillige doopphold (nei, hun var IKKE syk, bare innestengt!) og langt lavere bo-standard enn planlagt.
Da vi kom til byen var vi veldig overrasket over de sedvanlige rhesus-makakenes fravær i bybildet. Dessuten var vi rimelig letta. Jada, apekatter er både søte og morsomme i dyrehager, men i byer er de bare slitsomme. De stjeler som ravner, raserer og er tidvis truende. Nei, alle nåværende og kommende indiafarere: IKKE MATE APENE! Selv om de er søte er de skadedyr i byen, og den fattige kona setter ikke pris på å bli frastjålet middagen sin.
Nok pekefinger. Nå er de altså tilbake. Så da er det gitter for vinduene og apedo paa verandaen igjen. Æsj.

Sulten nå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar