Istedenfor å tenne på hverandre og hverandres hus valgte muslimene og hinduene (og resten av gutta for så vidt) å gå i fredsmarsj til minne om bombeofrene. Godt valg!
Og så begynte det å regne. Og når det regner i Indias skitneste by... Uffhuff! For det første våknet vi i natt av at vi skalv av kulde begge to. Av med takvifta og på med et ekstra teppe. Det gikk greit. Men gatene! Stedvis, og jeg overdriver ikke, vasser man i en passe tjukk suppe av ku-, bøffel-,hunde- og menneskebæsj, leire og regnvann til anklene. Andre steder er det ikke suppe, men grøt. Da slipper man å vasse, men det er til gjengjeld så glatt at man risikerer å havne på trynet i herligheten i stedet.
Hadde det enda regna saå mye at det skylte vekk alt dette! Men nei. Det regner akkurat så mye at man føler at man tasser rundt i en eneste stor bæsj. Akkurat nok til at man blir gjennomvåt, og til at man blir vitne til krangler om paraplyer som er i veien i disse meterbrede gatene. Det regner akkurat nok til at man fryser fælt i sommerklærne sine. Det regner akkurat nok til at strømmen er borte nesten hele dagen. Det er litt slitsomt, men regnværet har sine oppturer. Det er hysterisk morsomt aa sitte tørr og varm inne på en kafe og studere alle som så forsiktig de bare kan manøvrerer forbi utenfor, for likevel å skli i gjørma og falle rett på rumpa! Dessuten pleier det ikke a regne på denne tida, men å hagle isklumper på flere hundre gram. Takke meg til litt regn og litt gjørme.
Dessuten er det like greit å ikke farte rundt så mye naa siden vi begge er kjempeforkjøla og heller burde være i ro og drikke 'hot lemon ginger honey' og bli friske.
I dag drakk vi te hos familien Mishra. De mener bestemt at jeg burde begynne å spille sitar. Men jeg vet ikke, jeg er jo uvenner med strenginstrumenter (dem og garn!). Kanske jeg tar sangtimer i stedet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar