I dag gikk jeg sakte både gjennom Bengali Tola og ned på ghatene og prøvde å registrere så mange lukter som mulig.
Liste over lukter, vel og merke IKKE i prioritert rekkefølge:
Sigarettrøyk, våt hund, søppel, brent søppel, parfyme, kumøkk, kokt melk, røkelse, varm frityrolje, myggmiddel, stekt egg, mint fra paan-selgernre, eksos, gammel urin, fersk urin, brennende menneskelik fra kremeringsghaten, fersk hvitløk, geit, fritert mat, friske grønnsaker, marijuana, svette, hundre ulike duftoljer, våt, gammel olabukse, bålrøyk, ku, fersk tobakk, fuktig luft nede ved elva, friske blomster, krydder, klor, rosevann, melkegodteri, sandeltrerøyk, svidd plastikk, stekt kylling, støv, appelsin, bøffelbæsj, råttent vann, hundebæsj, mer røkelse, bensin, nyvaskede klær, kokt ris. (Har jeg glemt noe? I saa fall oppdaterer jeg senere.)
Alt dette tilsammen utgjør favorittlukten min. Varanasi. Hjemme! Mh!
I dag var det en festlig historie i avisen, om en av de bombene som IKKE gikk av her om dagen. En elektriker som var veldig høy på bhang (et cannabis-derivat) gikk nede på hovedghaten, som var full av folk nær pujatid (bønnetid), og oppdaget en bag. Han åpnet den, og inni fant an en trykkoker. "Hm, den er varm, jo", tenkte han. Han studerte den nøyere. "Oi, her var det noen ledninger. Hva skal jeg gjøre med dem, da? Tja. Jeg kan jo klippe dem." Og det gjorde han, og med alle guders velsignelse gikk det bra. Deretter ringte han politiet. Elektrikeren sier selv at hadde han ikke vært så rusa ville han selvsagt ha løpt så fort han kunne vekk fra stedet. Nå mottar han belønning og æresmedalje for å ha reddet mange menneskeliv. Verden er rar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar