Av Gustav Holberg
Etter en hard busstur på hele 28 timer kom vi oss fra Darjeeling, India til Kathmandu i Nepal. Og i Kathmandu skulle man endelig få se både litt vestlig livsstil og urgammel hindutradisjon.
Etter å ha reist en god stund i India var det en befrielse å komme til Nepal. Alt er renere, det er ikke like mye søppel og skitt på gatene, husene er ferdigbygd i motsettning til Indias mange uferdige hus. Dessuten har Nepal et helt annet tempo. Det meste går rolig for seg, det er få som stresser. Kathmandu er dog ufattelig forurenset, eksosen fra mange og gamle biler gjoer lufta tjukk og tung og fjellene lengre vekk kan man bare glemme å se.
Endelig fremme og losjert inn på et trivelig luksushotell til den enorme sum av 30 NOK døgnet, lusket vi rundt i byen for å finne en matbit. Vi havnet til slutt på Everest Steakhouse og steik det skal jeg si vi fikk. En talerken bestod av to digre biffer med nydelig saus og grønnsaker.
Noen dager senere var byen duket til fest: Mahashivratri! En hinduistisk feiring av den store guden Shiva. Sadhuer fra landets kriker og kroker, samt er stor bøling av dem fra India, samlet seg pa Pashupatinath - nok et meget hellig sted rett utenfor Kathmandus bygrense. En spektakulær opplevelse var det å traske rundt og see på de hellige mennene som røkte charas fra sine chillum. Noen av dem nakne andre kledd i aske. Vi satte oss ned ved et bål hvor vår nå gode venn og sadhu: Vinodnath og kollegaene hans hadde sitt hellige lille sted. Vi pratet lenge med dem og fikk et godt innblikk i sadhuenes merkelige og nesten uvirkelige liv. Det beste med det hele var at disse sadhuene var ikke som alle de andre. De spurte ikke om penger, de ville kun ha vårt selskap som baksheesh (gave, bestikkelse, tips). Vi ble også dratt med til sadhuenes eget mattelt og fikk et stort fat med dhal bat. Men den maten skulle vi nok aldri spist (Sadhuene spiser hva som helst), mavene våre var ikke helt glad for en posjon dhal severt fra en diger skitten bøtte laget på det samme vannet som man vasker hendene i...
Etter å ha overlevd shivratri, dhal bhaten og Kathmandu forøvrig tok reisen oss vidre til Pokhara! En meget fredelig by. Fredelig, bortsett fra velkomstkommiteen, bestående av et lass av hotellfolk og taxisjaafører som febrilsk prøvde å få oss med til "a very cheap price". De maste øra våre fulle, stimlet rundt oss som gale hunder. Vi hoppet inn i første og beste taxi og betalte en drøy overpris for en fem minutters kjøretur til området hvor alle hotellene var plassert på rekke og rad. Der traff vi to meget så trivelige landsmenn: Lars og Inger. De gav oss et tips om et rolig hotell: Gautama Guesthouse, drevet av en tibetansk familie.
Dagene i Pokhara var fyllt med ro og fred. Vi brukte mye tid på å spise og drikke chai. vi hadde egentlig tenkt til å dra på en liten trekkingtur. Men det måtte vi avlyse pga. en forkjølelse og en mindre mengde feber. Istedenfor tok vi en liten dagstur til en av de nærliggende og betydelig mindre fjelltoppene: Sarangkot, knappe 1593 meter over havet (Pokhara ligger paa 800). Dog var det et varig blodslit å komme seg opp og nedturen var nesten verre. Vi valgte å ta en annen vei og endte opp med å matte humpe oss nedover et uendelig antall trappetrinn. Ferdige med denne lille turen var vi meget glade for at vi ikke heiv oss på en lengre tur! Etter noen deilige dager i Pokhara reiste vi vidre til nasjonalparken Chitwan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar