09.03.2002: Reisen østover

Av Gustav Holberg

Turen fra vest-til østkysten var en lang reise med mange opplevelser. Vi dro først til Nasik, en liten koselig by. En tur innom Trimbak rakk vi også, hvor man kan finne ett av Indias helligste Shivatempler. Fra Nasik reiste vi videre til Aurangabad, Nagpur og til Puri, et tropisk paradis paa østkysten.


Nasik er en deilig by, hvertfall etter å ha vært i Mumbais stressende atmosfære. Menneskene i Nasik er rolige, de går saktere, de stresser mindre og ikke minst så er ikke selgerne og tiggerene like innpåslitene. Vi ble også godt kjent med to meget hyggelige indere: Vishvas og Nitin.

Fra Nasik er det bare en svipptur til Trimbak, en liten og svært hellig landsby. Atmosfæren der er av en annen tid. Der besøkte vi det store Shivatempelet: Trimbakeshwar. Vi fikk også æren av a gjøre puja der. Vi kjøpte blomster utenfor og gikk inn. For å komme seg inn i det aller helligste og innerste rommet måtte vi stå i kø. En kø hvor alle ventet på å møte sin gud. Innsiden av tempelet er ikke til å beskrive...
Før vi reiste dit ble vi fortalt at tempelet er kun for hinduer, dette viste seg jo å være feil. Så lenge man gjør som inderne og viser respekt, er man velkommen. Det skal jo også sies av vi var så heldige at vi hadde vår gode venn Vishvas til å hjelpe oss.

Etter å ha tilbragt to dager mer enn planlagt i Nasik reiste vi videre til Aurangabad. Også en meget trivelig by. For det meste tilbrakte vi tiden der med å spise og vandre rundt i gatene. Reisen videre skulle dog vise seg å bli vanskeligere. På grunn av uenigheter mellom delstaten og de private bussfirmaene så gikk ingen av de private bussene. Dermed var alle tog og statlige busser stapp fulle. Vi prøvde forgjeves en hel kveld å få plass på noen av bussene. Men vi var ikke raske nok, heller ikke sterke nok. Når bussen kjørte inn på holdeplassen strømmet det på med indere fra alle kanter, de bakset og flakset for å komme seg først inn. Selv Vishvas, en dreven købrøyter, klarte ikke å få tak i et ledig sete. Dermed måtte vi bli igjen nok en natt. Dagen etter klarte vi å reservere en bussbillett. Reisen gikk vidre til Nagpur. En reise vi aldri kommer til å glemme. Sammenklemt på to små seter, mellom vår egen baggasje i tolv harde timer gjør sitt med humøret kan man si.

Vårt første møte med Nagpur var ikke akkurat godt. Vi ble overrent av gale rikshawgutter som ville kjøre oss hvorsomhelst. De maste, ropte, dro i klaerne våre. Slitne og sure fra reisen endte det med at vi begge skrek og bannet og kom oss til slutt unna... Nagpur viste seg senere aa være en trivelig by, men våre tanker var siktet mot Puri, neste stopp pa reisen. Vi reiste hurtig dit med tog neste dag.

Å reise med tog i india er en fornøyelse. I forhold til bussene har man jo god plass, det er masse hyggelige indere der man kan prate med også serverer de vidunderlig god mat (NSB har masse å lære av det indiske togsystemet.) På vei til Puri delte vi vogn med en syngende og svært så vennlig familie... og vips var vi på andre siden av landet. Et annet landskap, anderledes folk nesten som en annen verden.

Gustav