torsdag 29. oktober 2009

Død gekko på dass!

Etter å ha kjempet meg gjennom et tilfelle av Delhi-belly er jeg nå frisk som en fisk. Det var ikke den gekkoen Jørn fant bak do etter en lang dag med intens sightseeing sammen med nyankomne Magnus. Den var veldig død, og det kan forklare den litt ekle lukta vi har vært plaga med de siste dagene - og halvveis frykta at vi produserte selv. Oh, India.

Det var godt aa vaere i landsbyen, Joern har skrevet et lengre innlegg om det. Vi ble noen dager, og deretter reiste vi tilbake til fjellene og tok det med ro en ukes tid mens Joern skrev skoleoppgaver. Diwali, lysfestivalen, ble feiret til gangs, men jeg foelte meg tryggere denne gangen enn forrige gang. Den hyggelige familien vi leide rom hos disket opp med fin middag til alle gjestene, og vi ble ikke skutt paa direkte med fyrverkeri. Forresten spiste vi to middager paa Diwali. Foerst paa Veiw Cafe, hvor vi bodde, og deretter, noen timer senere, hos min gamle venn Ashoka, i hans gjestehus hoeyere opp langs aassiden. Vi stoppa i landsbyen paa vei tilbake fra fjellene, et siste, rolig stopp foer stressreisinga skulle begynne.

Agra var fantastisk. En nesten saa slitsomby som guideboekene advarer om, men opplevelsen av Taj Mahal var til gjengjeld mer fantastisk enn forventa. Det samme var Fatehpur Sikri. Fatehpur Sikri er byen som Stormogulen Akbar bygget, hersket fra noen få år og senere forlot, var minst like flott. Etter å ha lært mye (særlig av Jørn) om indisk historie, og i tillegg lest Salman Rushdies meget gode roman "The Enchantress of Florence", som har Akbar selv som en av hovedpersonene, fikk jeg utrolig mye ut av det. Jeg så for meg keiseren ulike steder i byen - i resepsjonsrommet, i senga (den var så stor at vi kunne stå oppreist under!) og ved the peerless pool, og gjenopplevde eventyrlige scener fra romanen. Jada, jeg vet det er fiksjon, men den er pokker så godt researcha.

Og som noen har fått med seg fra før: toget vårt fra Agra til Delhi var en time forsinka. Vi hadde ett kvarter på å komme oss med taxi til en annen togstasjon for å rekke toget til Bikaner hvor vi skulle på kamelsafari. Som i en dårlig film tøffa toget sakte ut av perrongen akkurat da vi kastet altfor mye penger på den grådige taxisjåføren. Det var vel turens hittil kjipeste øyeblikk, men vi har hatt det fint en uke i Delhi etter det. Vi har truffet min gamle bekjente Sandip fra Norge, som tilfeldigvis var på besøk hos sin mor i byen og sett noen ting vi neppe ville ha fått se ellers. Vi har pusta ut og tatt det med ro.

Og i dag kom AX. Rett fra fly til hotellfrokost og inn i taxi vi hadde leid for dagen. Delhi har mange fine ting å se - vi rakk Purana Qila, Humayun's toumb, Lotustempelet og Qutb Minar før vi ga tapt for trøttheten og bestemte oss for å dra hjem. Nå er det snart middag og avslutning på en fin dag.

Jo, og så de siste bildene!

torsdag 8. oktober 2009

Dharamsala og snart Indpur.

Forleden satt jeg paa en liten kafe med utsikt over dalen nedenfor med min gode venn Arun. Det er tre aar siden sist vi saa hverandre. Arun sa det veldig fint: Yesterday, three years very long, today meeting, three years very short. Joern ble tatt imot med aapne armer, og vi har hatt et par kose kvelder sammen alle tre. I kveld reiser vi til Indpur, til landsbyen hvor jeg har tilbragt saa mye tid med fantastiske mennesker. Tre aar har jo litt aa si naar det gjelder ungene, jeg gleder meg til aa henge med dem og se hvordan det gaar. Den 10. er det stor feiring (av litt forskjellige ting, saa vidt jeg vet), det blir spennende.

Aa komme seg opp i fjellene var en lise for oss. Ingen elver av svette langs rygg og ansikt, ren luft og rolige omgivelser. Utsikten fra frokoststedet vaart er slaaende vakker, og det blir gjerne til at vi tar en ekstra kaffe bare fordi det er saa fint. Inderne og Tibetanerne ser ut til aa leve bedagelig sammen etter at det har vaert litt slaassing og kniving en stund. Det er fint, det. Vi var og saa tempelkomplekset til Dalai Lama, men som alltid naar jeg karrer rumpa mi opp hit, saa er den gode lamaen i Amerika. Matmulighetene er mange i McLeod ganj, Joern venter utaalmodig paa aa proeve vegetarsushien paa den japanske. Men det faar bli etter noen dager i landsbyen.